Sunk Cost i hverdagslivet

Etter noen år på NHH innbiller jeg meg selv at jeg har et relativt godt bilde av begrepet «Sunk Cost». Jeg vet at det er feil å ta beslutninger på grunnlag av en investering som jeg ikke kan få tilbake, og jeg har et relativt reflektert forhold til dette når jeg tar store beslutninger. Allikevel merker jeg at dette ikke overføres til mange av beslutningene jeg tar i min hverdag:
«Denne filmen var dårlig, men når jeg først har sett så langt, kan jeg likegodt se den ferdig…»
«Jeg er mett, men når jeg først har kjøpt maten får jeg vel spise den opp…»
«Jeg har ikke lyst til å reise, men nå har jeg tross alt kjøpt bilett…»

Det virker med andre ord som at fornuften forsvinner når jeg tar hverdagslige valg. Når jeg ikke anser et valg som spesielt viktig, tar jeg meg ikke tid til å gå igjennom en reflektert beslutningsprosess. Jeg følger dermed mitt naturlige naturlige og irrasjonelle instinkt til å hente inn tapte kostnader. Dette er problematisk siden alle de mindre valgene vi tar, slår seg sammen til å ha en enorm innvirkning på livene våre.

Jeg tror en stor del av løsningen på mitt problem som vanlig er å innse at jeg faktisk har et problem. Ved å være oppmerksom på at jeg ofte unnlater å ta hensyn til Sunk Cost, vil jeg kunne endre mitt handlingsmønster. Jeg kan også tvinge seg selv til å tenke nøye igjennom alle de mindre valgene jeg tar, men dette kan fort bli veldig slitsomt.