Hvorfor gjør vi gale valg?

Vi har alle gjort valg som vi angrer på i ettertid. Når vi ser tilbake på disse valgene er det ofte vanskelig å forstå hvorfor vi valgte det vi gjorde, selv med den informasjonen vi hadde på valgtidspunktet. Vi kan også være relativt sikre på at vi vil gjøre flere dårlige valg i løpet av livene våre.

En typisk beskrivende modell for beslutningstaking vil fortelle oss at nytteverdien av hva vi foretar oss avhenger av sannsynligheten for ulike utfall ganget med verdien av disse utfallene:

Nytteverdi = ∑ (sannsynlighet_i x verdi_i)

Med bakgrunn i denne modellen må «dårlige» valg enten forklares med at vi feilvurderer sannsynligheten til utfallene av valgene våre, eller at vi tilordner utfallene feil verdi. Eller begge deler.

Når vi beskriver forskjellige utfall bruker vi ofte eksempler hvor sannsynlighetene er enkle å beregne. Myntkast, terninger etc. I virkeligheten er valgene vi tar ofte mer komplekse, og vi benytter innarbeidede verktøy for å forenkle sannsynlighetsberegningene våre.
   Et eksempel på dette er at vi tilegner høyere sannsynlighet til hendelser vi opplever ofte. Om vi blir spurt om det finnes flest mennesker eller apekatter i Bergen, vil vi svare «mennesker» siden vi kan huske mange tilfeller av å møte mennesker når vi spaserer i byen, men svært få apekatter. I de fleste tilfeller vil denne metoden gi oss en god tilnærming til virkeligheten, men dette krever at våre erfaringer er representative.
   I enkelte tilfeller kan vi imidlertid ende opp med fullstendig gale sannsynlighetsberegninger ved å tenke på denne måten. Våre oppfatninger blir blant annet påvirket av media, som har en tendens til å overeksponere oss for enkelte saker. Et eksempel på dette kan være redselen mange har for å reise med fly. På tross av at den faktiske faren for å omkomme under en flyreise er betydelig mindre enn å omkomme ved en tilsvarende bilreise, vil mange anse flyreisen som et farligere alternativ. En av grunnene til dette er at vi stadig ser flyulykker i media og dermed tilegner dette en høyere sannsynlighet enn bilulykker som vi sjeldent hører om.
   Et annet godt eksempel kan være lotteri-spill. På tross av at den faktiske sannsynligheten for å vinne er forsvinnende liten, blir vi påvirket av at kun vinnere blir fremstilt i media. Om hver reportasje om lottovinnere i nyhetene hadde blitt etterfulgt av dybdeintervjuer av alle som tapte, hadde nok flere fått et mer realistisk bilde av vinnersjansene.

Å vurdere verdien av utfall ved valgene våre kan være svært vanskelig.
   En av feilene vi ofte gjør er å sammenligne med tidligere verdi, i stedet for å vurdere alternative muligheter. Et eksempel på dette er måten vi blir påvirket av rabatter. Om vi ser et produkt til nedsatt pris i en butikk, kan vi ende opp med å kjøpe produktet for en pris vi ville avslått i butikken på andre siden av gaten.
   Et annet problem er at vi ved sammenligning av valgalternativer endrer hvordan vi oppfatter verdier. Psykolog Daniel Gilbert gjorde et eksperiment der han spurte to grupper mennesker hvor mye de ville satt pris på en pose potetgull. Den ene gruppen så på en eske med sjokolade, mens den andre så på en boks med Spam(hermetikkburger). Sjokoladegruppen hadde betydelig mer lyst på potetgull, men da deltakerne fikk tildelt chips, viste begge gruppene like stor nytelse. Vår verdioppfatning blir dermed forvrengt av at vi i valgøyeblikket sammenligner muligheter som ikke har effekt på nytelsesøyebikket.
   Våre verdivurderinger blir videre påvirket av irrasjonelle oppfatninger om grusomhet og katastrofepotensial. Om vi oppfatter et utfall som spesielt forferdelig vil vi tilegne dette en sterkere negativ verdi. For å komme tilbake til flyeksempelet vil personer vegre seg for å fly siden et flykrasj oppfattes som særlig grusomt. Turister i Florida vil vegre seg for å bade i frykt for å bli spist av hai, på tross av at sannsynligheten er høyere for drukne på grunn av tidevannsstrømmer.

Som jeg nevnte i starten av innlegget vil vi alle gjøre flere dårlige valg i løpet av livene våre, men ved å være bevisste på de underliggende mekanismene vil vi forhåpentligvis kunne redusere antallet.