Når vi møter gjentatt motstand, er det lett å gi opp og falle inn i apatiske handlingsmønstre. Mange har en tendens til å spørre om hjelp til oppgaver de egentlig kunne klart på egen hånd, siden de har vendt seg til dette ved tidligere mislykkede oppgaver. Jeg har videre møtt flere NHH-studenter som etter gjentatte avslag på jobbsøknader, har mistet motet og sluttet å søke.
I 1967 utførte den amerikanske psykologen Martin Seligman et relativt umoralsk eksperiment. Han utsatte to gruppen med hunder for smerte i form av elektriske sjokk. I en av gruppene hadde hundene en mulighet til å unngå sjokkene ved å trykke på en spak, mens smerten var uunngåelige for den andre gruppen. Hundene i den første gruppen lærte raskt å trykke på spaker.
Andre runde av eksperimentet gikk ut på å sette de samme hundene fra begge grupper i en situasjon hvor alle hadde muligheten til å unngå smerte. Hundene fra den første gruppen fortsatte å trykke på spaker, mens hundene fra den andre gruppen unnlot å forsøke å redde seg selv. De hadde innfunnet seg med at smerten var utenfor deres kontroll og hadde gitt opp håpet om å slippe unna. Fenomenet Seligman fant blir i dag kalt Lært Hjelpeløshet.
Det viser seg å være svært vanskelig å komme ut av en tilstand av lært hjelpeløshet. Problemet er jo nettopp at man ikke tror man kan unnslippe situasjonen man er i, og derfor ikke forsøker. Mangel på opplevd kontroll kan i ekstreme tilfeller føre til klinisk depresjon og psykisk lidelse. I sitt eksperiment gjorde Seligman flere forsøk på å lokke de apatiske hundene til å unngå smerten ved hjelp av oppmuntringer og godbiter, men hundene responderte ikke. Han måtte til slutt fysisk slepe hundene til spaken og hjelpe de med å trykke minst to ganger før hundene forsto at de ikke var hjelpeløse.
For å unngå lært hjelpeløshet må vi forstå at vi har kontroll. Ofte vil vi kunne utføre ting som i utgangspunktet virker umulig.
I 1967 utførte den amerikanske psykologen Martin Seligman et relativt umoralsk eksperiment. Han utsatte to gruppen med hunder for smerte i form av elektriske sjokk. I en av gruppene hadde hundene en mulighet til å unngå sjokkene ved å trykke på en spak, mens smerten var uunngåelige for den andre gruppen. Hundene i den første gruppen lærte raskt å trykke på spaker.
Andre runde av eksperimentet gikk ut på å sette de samme hundene fra begge grupper i en situasjon hvor alle hadde muligheten til å unngå smerte. Hundene fra den første gruppen fortsatte å trykke på spaker, mens hundene fra den andre gruppen unnlot å forsøke å redde seg selv. De hadde innfunnet seg med at smerten var utenfor deres kontroll og hadde gitt opp håpet om å slippe unna. Fenomenet Seligman fant blir i dag kalt Lært Hjelpeløshet.
Det viser seg å være svært vanskelig å komme ut av en tilstand av lært hjelpeløshet. Problemet er jo nettopp at man ikke tror man kan unnslippe situasjonen man er i, og derfor ikke forsøker. Mangel på opplevd kontroll kan i ekstreme tilfeller føre til klinisk depresjon og psykisk lidelse. I sitt eksperiment gjorde Seligman flere forsøk på å lokke de apatiske hundene til å unngå smerten ved hjelp av oppmuntringer og godbiter, men hundene responderte ikke. Han måtte til slutt fysisk slepe hundene til spaken og hjelpe de med å trykke minst to ganger før hundene forsto at de ikke var hjelpeløse.
For å unngå lært hjelpeløshet må vi forstå at vi har kontroll. Ofte vil vi kunne utføre ting som i utgangspunktet virker umulig.
"It always seems impossible until it's done"
- Nelson Mandela
Veldig gode poeng!
SvarSlett